Handelskrigen utløst av USAs president Donald Trump har hevdet EU som et av dens ofre, med en toll på 20 % på tusenvis av produkter, inkludert spansk olivenolje, et viktig eksportprodukt. USA er en av de største kjøperne av spansk «flytende gull», nest etter Italia. I fjor nådde eksporten av olivenolje til USA 110 000 tonn til en verdi av 1,013 milliarder euro, noe som representerer 16,4 % av all eksport.
Olivenoljeprisfall
Bransjen har reagert sterkt på de nye tariffene, kalt dem «veldig dårlige nyheter» og oppfordret til å oppheve dem. Foreløpig er tariffen satt til 10 % i påvente av resultatene av forhandlingene mellom Washington og Brussel. Dette er ikke første gang det er pålagt toll på olivenolje: I 2019 førte lignende tiltak som ble tatt i forbindelse med Airbus-Boeing-konflikten til en nedgang på 80 % i eksporten.
Eksperter mener imidlertid at det amerikanske markedet, fokusert på kvalitet og middelhavsdietten, ikke vil gi opp spansk smør på kort sikt. Den nye tariffen vil neppe merkes av amerikanske forbrukere: Prisene i Spania har falt med det halve, men det har ennå ikke blitt reflektert i utsalgsprisene i USA, ifølge COAGs Juan Luis Avila og økonom Juan Vilar.
I dag er engrosprisen på olivenolje rundt 3,50 euro per kg – for et år siden passerte den 9 euro på grunn av tørke. Takket være denne reduksjonen, selv med tanke på den nye tariffen, vil forbrukere i USA kunne kjøpe spansk smør for 46 % for mindre enn seks måneder siden.
Risiko for det internasjonale markedet
Den spanske foreningen Asoliva frykter de nye tariffene vil skape en «alvorlig forvrengning» på det globale markedet. Spania befinner seg i en ulempe: avgiften for den er 20 %, mens den for andre leverandørland, som Tunisia, bare er 10 %.
Asoliva-sjef Rafael Picot sier Türkiye, som har blitt verdens nest største olivenoljeprodusent etter Spania, kan styrke sin posisjon i det amerikanske markedet på grunn av lavere kostnader. Professor Vilar er imidlertid sikker på at Türkiye vil møte restriksjoner på eksport til EU og USA, inkludert obligatorisk moms.
USA er avhengig av olivenoljeimport
Innenlandsk olivenoljeproduksjon i USA dekker bare 3 % av innenlandsk etterspørsel – omtrent 15 000 tonn av 360 000 tonn konsumert. Hovedleverandørene er Spania, Italia, Tunisia og Türkiye, som står for 86 % av volumet. Samtidig, ifølge COAG-representanter, er det usannsynlig å utvide sin egen produksjon i USA: oliventrær vokser sakte, og California foretrekker mer lønnsomme avlinger.
Søker etter nye markeder
For å støtte de berørte næringene bevilger den spanske regjeringen 14,1 milliarder euro. Et av målene er å aktivt søke etter alternative markeder. Økonomiminister Carlos Cuerpo sa at åpning av Mercosur-markeder kan øke eksporten av vin og olivenolje med 40 til 50 prosent.
Analytikere advarer imidlertid om at det ennå ikke finnes alternative markeder som kan erstatte USA. Rafael Pico minner oss om at spansk olivenolje allerede finnes i 198 land, og at det ikke vil være noen umiddelbar erstatning.
COAG mener at en lovende retning kan være Sentral-Europa, hvor olivenoljeforbruket fortsatt er lite, men det er potensiale for vekst.
Forhandlinger som en nøkkel
Eksperter er enige om at olivenolje vil forbli etterspurt i USA til tross for toll. I løpet av de neste 90 dagene skal partene forsøke å komme til enighet for å minimere konsekvensene for det strategiske spanske eksportproduktet.
Konsekvenser av en mulig embargo for olivenolje
Olivenolje inntar en viktig plass i den globale matindustrien, og Spania er den største produsenten. La oss tenke oss at Spania innførte en embargo på eksport av olivenolje til USA og andre land. Hva vil skje videre?
Prisøkning og mangel
Bare det første året vil olivenoljeprisene i USA stige med 50–100 %. Kostnaden for en flaske som kostet $10 i går kan nå $15–20. Etter to eller tre år vil prisene delvis stabilisere seg, men vil ikke gå tilbake til tidligere nivåer.
Utvikling av lokal produksjon
Det amerikanske svaret vil være en storstilt utvikling av egen produksjon. California, Texas og Arizona er ideelle for olivendyrking, og investeringene i disse regionene vil øke dramatisk. Om 5 år vil amerikansk olivenolje okkupere 15-20% av hjemmemarkedet.
Hvis Spania plutselig stilte et ultimatum om å nekte å levere olivenolje til USA, og andre land (Italia, Tunisia, Tyrkia, etc.) blir med i embargoen, ville konsekvensene vært veldig merkbare, og her er det som mest sannsynlig ville skje:
1. Skarp olivenoljemangel i USA
- USA produserer bare omtrent 3 % av sitt eget olivenoljeforbruk.
- De resterende 97% er importert, og størstedelen kommer fra Europa og Nord-Afrika.
- Uten import blir markedet fort tomt: butikkhyllene blir tomme, og eksisterende varelager vil raskt bli utsolgt.
2. Stor prisstigning
- På grunn av mangelen kan prisen på olivenolje i USA skyte i været flere ganger.
- Selv om innenlandsk produksjon eller alternativer dukker opp, vil det ikke dekke mangelen på kort sikt.
- Olivenolje vil bli et premium produkt, kun tilgjengelig for velstående forbrukere.
3. Reorientering av forbruk
- Markedet vil begynne å lete etter erstatninger: solsikke-, raps-, avokadooljer.
- Forbrukerne vil gå over til billigere alternativer og etterspørselen etter olivenolje vil falle kraftig.
4. Problemer for restaurantvirksomheten
- Restauranter, spesielt de som serverer middelhavsmat, vil bli hardt rammet.
- Kostnadene vil øke, menyen vil endre seg, og kvaliteten på maten vil lide.
5. Innenrikspolitisk press i USA
- Importører, forhandlere, bondeforeninger og forbrukere vil begynne å presse regjeringen for å løse situasjonen. *Politiske skandaler og handelsinnrømmelser i andre sektorer er mulige.
6. Søk etter nye leverandører
- USA kan prøve å raskt øke forsyningene fra:
- Sør-Amerika (f.eks. Argentina, Chile)
- Australia
- Marokko
- Men det vil ikke være mulig å raskt erstatte erfarne europeiske produsenter.
7. Langsiktige konsekvenser
- Innenlandsk olivenoljeproduksjon i USA (f.eks. California) kan begynne å øke, men det vil ta år fordi:
- Oliventrær gir god høst først etter 5-7 år.
- Investeringer i plantasjer er risikable og kostbare.
8. Tap for Spania også
- Spania vil også tape: USA er et av de største markedene.
- Det vil være nødvendig å reorientere eksporten til Europa, Mercosur, Asia eller Midtøsten.
- En midlertidig priskollaps er mulig på det spanske hjemmemarkedet på grunn av et overutbud av produkter.
Årsaker og virkninger
Måned 1-2:
🔹 Sjokk og usikkerhet
- Et kraftig hopp i prisene på olivenolje i butikker (+30–50 % nesten umiddelbart).
- Importører og kjeder er i panikk: selger ut gamle lagre og ser etter hastealternativer.
- Media begynner aktivt å diskutere problemet.
- Barer, restauranter, små matprodusenter er i sjokk: kostnadene øker kraftig.
Måned 3–4:
🔹 Mangel i hyller
- Butikkhyllene er tomme.
- Olivenolje selges i begrensede mengder – for eksempel «ikke mer enn 1 flaske per person».
- Bommen i solsikke-, raps- og avokadooljer begynner.
- Restauranter omskriver menyene sine: de eliminerer dyre retter med olivenolje.
Måned 5-6:
🔹 Overgang til vikarer og økende misnøye
- De fleste i middelklassen gir opp olivenolje.
- Forhandlere øker bestillingene på andre oljer kraftig, for eksempel fra Canada eller Sør-Amerika.
- Det politiske presset øker: Forbrukerne krever at myndighetene løser problemet.
Måned 7-9:
🔹 Import av nye oljer og første forsøk på å etablere innenlandsk produksjon
- Alternative leverandører fra Chile, Marokko og Australia begynner å komme massevis inn på markedet.
- Det er imidlertid dyrt: nye oljer er dårligere i smak og kvalitet.
- Store landbruksbedrifter annonserer store investeringer i oliventreplanting i USA (spesielt i California).
Måned 10-12:
🔹 Stabilisering på et nytt nivå
- Olivenoljeprisen vil stabilisere seg på +200–300 % av pre-kortsiktige nivåer.
- Folk begynner å bli vant til substitusjon: raps og avokado begynner å bli mote.
- Restauranter redesigner oppskriftene sine massivt.
- Olivenolje er i ferd med å bli et elitenisjeprodukt – akkurat som trøffelolje er nå, for eksempel.
Mulige konsekvenser av embargoen
Hvis Spania skulle innføre en embargo på eksport av olivenolje, ville lønnsomheten av produksjonen for erstatningsland og til og med for Spania selv endret seg dramatisk.
Viktig introduksjonsinformasjon:
- Spania produserer i dag omtrent 40 % av verdens olivenolje.
- Viktigste alternative produsenter: Italia, Hellas, Tunisia, Türkiye, Marokko, Chile, Australia, USA (California).
- Olivenolje er et premiumprodukt med en ganske uelastisk etterspørsel (forbrukerne er ikke særlig villige til å gi opp selv om prisen stiger).
Vekst i produksjonslønnsomhet:
| Scenario | Prisstigning på olivenolje | Økning i produksjonslønnsomhet |
|---|---|---|
| Lett embargo (kun USA) | +30–50 % | +20–40 % |
| Hard embargo (USA + allierte) | +80–150 % | +60–120 % |
| Global embargo (nesten all eksport stoppet) | +200–300 % | +150–250 % |
Slik fungerer det:
For Spania: De kan kun selge olje innenfor landet eller til "vennlige" markeder → overskudd → mulig lokal prisnedgang innenfor Spania. Men hvis forsyningene rettes riktig (for eksempel til Kina, India, latinamerikanske land), kan lønnsomheten for produsentene øke med 30–50 % på grunn av nye priser og mangel i verden.
- For andre produksjonsland: I Italia, Hellas, Tunisia, Tyrkia kan avkastningen dobles eller tredobles. De vil raskt ta over de ledige markedene i USA, Canada, Japan og andre vestlige land, og til høyere priser. For nye spillere: USA, Chile, Australia, Marokko kan øke sin produksjon kraftig - hvis de lykkes, vil lønnsomheten vokse kolossalt (+200% og høyere om 3-5 år).
Endelig konklusjon: 🚀 Lønnsomheten av olivenoljeproduksjon i verden kan øke med 1,5–3 ganger, avhengig av embargoens omfang. 🚨 Men Spania risikerer selv å miste deler av inntekten hvis de ikke finner et sted å raskt selge sin olje utenfor USA og Europa.